Heim
Visjon
Administrasjon
Personale

Biblioteket
Boklister
Diverse informasjon
Mål- og tiltaksplan
Reglement
Skulerute

Storyline ved HVS
Utviklingsarbeid
Yrkesmessa

Kontakt HVS
Elevkvardagen
Kva skjer
Helsetenesta
Rådgjevar
Ut av klasserommet!
Skule + næringsliv
Faglege turar
Aktivitetsdagar
Studietilbod
Studietilbod ved HVS
(Revidert 2006)
Kunnskapsløftet 2006
Læreplanar (alle fag)





  Du er her: Storyline ved HVS - Folk og samfunn i norrøn tid, hausten 2005

Folk og samfunn i norrøn tid
- eit tverrfagleg prosjekt i norsk og geografi

September 2005
Over ein peride på 2 veker, i totalt 12 skuletimar, har elevane i 2AF (VKI allmenne fag) gjennomført eit storyline-prosjekt med fokus på folk og samfunn i norrøn tid. Eit stramt tidsskjema, eit rikt litterært innhald og ein utfordrande avslutting, engasjerte den kreative gjengen i 2AF.

- Vi har verkeleg tatt ein bit av norsk historie på alvor, få med det, smiler ein av dei humoristiske elevane i gruppa og gaper godt over ei av kjeldene sine.

Målsetting
Målet for arbeidet med denne storylinen var å gjere elevane betre kjent med viktige personar og maktsenter i norrøn tid. Elevane fikk prøve ut vitskapeleg og kreativ bruk av kjelder i arbeidet, og arbeide med dramatisering av det utvalde stoffet sitt fram mot framførføringa i auditoriet.

Viktige moment i storylinen
Kvar elevgruppe skulle fordjupe seg i spesifikke personar og miljøet rundt dei. Samstundes var det viktig at elevane skaffa seg oversikt over utbreiinga av noregsveldet før og under Håkon Håkonsson, og at dei fikk kjennskap til korleis ein på den tida forholdt seg til, og forklarte, sære naturfenomen.

Elevane skulle nytte oppgitte, litterære kjelder i arbeidet med å byggje opp personane, skildre miljøet dei levde i og hendingar i livet deira. Fokuset gjennom det heile skulle vere på ein konfliktsituasjon knytt til personane elevane valde seg. Sluttproduktet var og ei utfordring for elevane - ei framføringa med eit rollespel som skulle innehalde to episodar, med eit tidsspenn, som formidla til publikum utviklinga i den gitte konflikta.


"Er det nokon av personane som har utvikla seg eller forandra seg?
Er maktforholdet det same? Oppfører dei seg annaleis?",
spurde norsklærar Ingunn Hellevik.
Og elevane analyserte personar, situasjonar og konflikter.


Dei ulike miljøa gruppen fikk fordjupe seg i
-
Skaldar i konflikt med andre, og deira forhold til makthavarane.
-
Sigurd Jorsalfar og broren Øystein.
Reisa til Sigurd, og motsetningane mellom brørne.
-
Snorre og miljøet rundt han.
Islendingane sitt forhold til Håkon Håkonsson og hertug Skule.
-
Håkon Håkonsson og hertug Skule.
Maktkamp, tvil og trua på retten til kongedømet.
-
Biskop Laurentius og maktkampen ved erkebispesetet i Nidaros.

Elevane vart oppmoda til å bruke kjeldene vitskapeleg og kreativt, og det såg ut til at dei koste seg med oppgåva.


På biblioteket sat denne gruppa, i full fordjuping om maktkampen ved erkebispesetet i Nidaros på slutten av 1200-talet. Utgangspunktet var forteljinga om livet til biskop Laurentius, men og andre kjelder vart nytta for å finne fram kunnskap om miljøet på den tida og personane i historia.

Inne på klasserommet hadde andre grupper basen sin.
Denne gruppa hadde om Sigurd Jorsalfar, med reisene og konflikta med broren Øystein som hovudfokus i arbeidet.
Da var Snorres kongesagaer - Magnussønnenes saga naturleg lesestoff.


Kjelder
- Det er generelt viktig for elevar å lære seg å bruke kjelder på ein fornuftig måte i høve gitte oppgåver. Sjølv om storyline som metode, set elevane sin kreativitet og skaparevne i fokus, var det viktig for oss å få elevane til å gå i djupnen i kjeldematerialet og vere tro mot kjeldene i arbeidet sitt, fortel norsklærar i prosjektet Ingunn Hellevik.

Elevane vart viste til meir generelle kjelder som Snorres kongesagaer, Cappelens Norges historie, bind 2 og 3, Historien om Noreg (K. Alnæs), Norske konger og regenter (Skaadel og Skarsbø), samt Kongsspegelen og Adam av Bremen.

I tillegg fikk kvar gruppe tildelt 1-2 litterære verk som omhandla deira sine personar. Størst merksemd fekk desse bøkene, der Kongsemnene til Henrik Ibsen nok var den tyngste å fordjupe seg i.


Thorvald Steen
Konstantinopel

Thorvald Steen
Den lille hesten
- ei historie om Snorres
siste dagar






Henrik Ibsen
Kongsemnene

Kjell Arild Pollestad
Kirkeliv i nord før svartedauden
- Biskop Laurentius' saga -

Men når datida si oppfattingar, og ikkje minst forklaringar, på ulike naturfenomen skulle studerast, var Adam av Bremen og Kongsspegelen gode å ha.
Mykje godt lesestoff, ja.
Men med ei slik vinkling, var det interessant å finne informasjon
i kjeldene, meinte elevane i 2AF.

Dramatisering og rollespel
Fredag 23. september var det framføring i auditoriet. Alle elevane stilte, og dei fem gruppene gjennomførte sine sjølvproduserte rollespel. Med enkle, men effektfulle rekvisitar førte dei publikum tilbake i tid og gav dei innblikk i norrøn tids miljø og enkeltpersonar sine dramatiske liv. Ettersom ingen av gruppene hadde same oppgåve, og tidsspennet strakk seg frå tidleg 1000-tal og fram til 1300-talet, var det ei lærerik stund for alle i salen, anten ein kjente historiane godt frå før eller ikkje.

Ein vellukka avslutning på to arbeidskrevjande veker. Det var både elevar og lærarar samde om! Veka etter var det skriveøkt i norsk, med individuell innlevering og vurdering. Emnet vart avslutta endeleg veka før haustferien, med filmen om Kristin Lavransdatter.

Meir om STORYLINE

Hovudsida