Visjon
Administrasjon
Personale
Biblioteket
Boklister
Diverse informasjon
Mål- og tiltaksplan
Reglement
Skulerute
Storyline ved HVS
Utviklingsarbeid
Yrkesmessa
Kontakt HVS
Kva skjer
Helsetenesta
Rådgjevar
Skule + næringsliv
Faglege turar
Aktivitetsdagar
Studietilbod ved HVS
(Revidert 2006)
Kunnskapsløftet
2006
Læreplanar
(alle fag)
|
| |
Du er her: Faglege turar >
York 2007
Gruvemuseumet og omvising i gruva
Vi ankom gruvemuseumet kl 14:30 på onsdagen. Forventningane
var ikkje høge då vi ikkje visste så mykje
om kva vi skulle sjå. Vi fekk beskjed om å leggje
frå oss alle ting med batteri i bussen, då dette
ikkje var tillate i gruva på grunn av sprengingsfare.
Vi måtte vente ei lita stund på at den
forrige gruppa skulle bli ferdig, så vi fikk høve
til å sjå oss litt om i museumet på
egenhand aller først.
I museumet var der mange gjenstandar og utstyr som gruvearbeidarane
hadde brukt til gruvedrift før i tida. |

Stilfult informasjonslokale! |
Spente og ventande som vi var, fekk vi plutseleg beskjed om
at vi skulle 150 meter ned under jorda! Då var det ikkje
fritt for at fleire veksla blikk og at griblinga i mageregionen
hos fleire av oss, starta opp ...
Omvisning med utfordringar
Vi møtte på en hyggeleg kar som heitte Dobbin.
Han var ein av dei aller siste gruvearbeiderane i gruva i Yorkshire,
og no fungerte han som guide. Først måtte vi leggje
frå oss alle elektroniske dingsar, spesielt alt som inneheldt
batteri. Vi vart utstyrt med hjelmar, lys på hodet og
tilhøyrande batteri til dette.
Forventningane steig berre meir og meir, og no var det på
tide å gå inn i ei nærmast klaustrofobi-skapande
heis. Det var lite lys i heisa, og veldig trangt. Heisa gjekk
sakte, men sikkert, langt langt ned i jorda. Vi kom endeleg
ned, og det første vi måtte passe på, var
at vi ikkje skulle døy. Vi kunne nemmeleg dø visst
vi opna opp begge dørene i ei luftsjakt på ein
gong. Ikkje lurt!
 |
Vi starta å gå inn i gruva,
no var vi ca. 150 meter under jorda.
Det var ikkje heilt slik som vi hadde forventa oss, då
gruva var ganske stor og det var mogleg å gå
nokre plassar. Andre plassar derimot var det skikkeleg
trangt,og vi vart til og med ved fleire |
høve tilbedne om å kravle inn i trange gangar.
Dette var for å oppleve korleis arbeidsforholda til dei
gamle gruve-arbeidarane var. Og det gav oss noko å tenke
på ei tid framover.
Vi vart etterkvart fortalt mykje historie
om gruva, om folka som jobba der og om dei dårlege
forholda som dei måtte arbeide under.
Både barn, kvinner og menn i alle aldre måtte
arbeide i gruva, og fleire av dei vart ganske sjuke av
dette. |
|
I gruva var det også illustrert med figurar og diverse
effektar korleis dei arbeidde.
 |
Guiden vi fekk, var totalt umuleg å forstå.
Dermed fekk vi faktisk ikkje med oss så mykje av
kva han sa, men eg trur at dei fleste syntest at det var
ei morosam oppleving å vere med på omvising
i gruva. «Dobbin» likte også å
gi alle kallenamn, og dette vart etterkvart ganske populært...
|
Alt i alt; ei fin oppleving!
Tilbake til York H-07
Hovudsida
|
|
|