Heim
Visjon
Administrasjon
Personale

Biblioteket
Boklister
Diverse informasjon
Mål- og tiltaksplan
Reglement
Skulerute

Storyline ved HVS
Utviklingsarbeid
Yrkesmessa

Kontakt HVS
Elevkvardagen
Kva skjer
Helsetenesta
Rådgjevar
Ut av klasserommet!
Skule + næringsliv
Faglege turar
Aktivitetsdagar
Studietilbod
Studietilbod ved HVS
(Revidert 2006)
Kunnskapsløftet 2006
Læreplanar (alle fag)





  Du er her: PILOT

PILOTPROSJEKTET 1999 – 2003


LONDON (Foto: Helland/Austnes)
SLUTTRAPPORT FRÅ HARAM VIDAREGÅANDE SKULE


Innhaldsliste
1 Fakta om skulen
2 Prosjektstart/mål
3 Prosess undervegs
4 Prosjektslutt/resultat


1 Fakta om skulen
Haram vidaregåande skule (www.haram.vgs.no) ligg i Brattvåg, senteret i Haram kommune, ca 4 mil nord for Ålesund og 6 mil sør for Molde. Skulen har ca. 220 elevar som er fordelt på studieretningane AØA, EL, ME, TAF og HS. I tillegg har skulen eige ressurssenter.


Skulen har hatt eit tett samarbeid med næringslivet både i Haram kommune og nabokommunane frå skulen vart grunnlagt i 1975. Tradisjonelt har dette samarbeidet vore mest knytt opp mot yrkesfaga, men i dei seinare åra har allmennfag kome meir med, og hausten 1998 blei TAF (linje for Tekniske og allmenne fag) etablert. Eit 4-årig tilbod, der elevane får ei kombinert opplæring med 2 – 3 vekedagar i bedrift og resten av tida på skulen. Frå hausten 2003 får skulen eit nytt studietilbod innan allmennfag, IBD (International Business Development).


2. Prosjektstart/mål
Haram vidaregåande skule har delteke i PILOT (Prosjekt: Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi) Ei overordna målsetting for dette prosjektet har vore:

”--- Å få den deltakande skulen til å utvikle fleksible læringsmiljø ved å ta i bruk dei pedagogiske og organisatoriske mogelegheitene som IKT (Informasjon, Kommunikasjon, Teknologi) i læringsprosessen opnar for, og å utvikle og spreie kunnskap om dette ---”

Denne målsettinga har vore styrande for skulen sin aktivitet i dei åra vi har delteke i prosjektet og er rettleiande for skulen sitt pågåande utviklingsarbeid og etablering av nye studietilbod ved skulen.

Som praktiserande lærarar i den vidaregåande skulen var vi opptekne av å få til ein undervisningsmetode der læreplanar, pilottankegang og differensiering kunne samordnast på ein naturleg måte. Vi stilte spørsmål om kva vi kunne gjere for å få til ein undervisningspraksis som både elevane og lærarane meinte var fornuftig. Dei fleste lærarane stod med eitt bein i det tradisjonelle opplegget og eitt i det ein kan kalle for ”prøvande og utprøvande pedagogikk”. Vi var som kollegium klar over at det ofte kan vere stor avstand mellom det ein faktisk gjer og det ein kan tenkje seg å gjere. Det var vesentleg å unngå at det var fleire undervisnings-kulturar på ein og same skule. Elevane burde oppleve at skulen som organisasjon hadde ein samla undervisningsfilosofi.

Utfordringa vart dermed å utarbeide konkrete opplegg for å realisere ideane knytt til samarbeid, differensiering og problembasert læring. Ei omlegging innebar ikkje berre at faglærarane endra praksis. Skulen som organisasjon måtte og ta omsyn til dette når det gjaldt tilhøve som var knytt til timeplan, utstyr, romsituasjon, etterutdanning og kurstilbod og personalpolitikken.

Skulen si grunnhaldning var at vi hadde ei felles plattform når det gjaldt kva vi ville gjennomføre, men at det kunne vere ulik praksis når det gjaldt korleis vi ville gjennomføre måla. Vi ønskte ikkje ei uniformering av undervisninga. Grunngjevinga var at skulen utvikla seg best ved å ha eit mangfald i læringsmiljøet. Dette er og ein føresetnad for å kunne prøve ut nye idear i praksis.

Det vart tidleg klart at utviklingsarbeidet kravde at den pedagogiske og organisatoriske omlegginga måtte gå parallelt.


3. Prosess undervegs
Det var tidleg klart at utviklingsarbeidet hadde to hovudområde. Det første var knytt til det organisatoriske og tekniske tilhøve ved skulen, t.d. timeplanlegging, organisering av datamaskiner på klasseromma, utstyr, programvare og etterutdanning av kollegiet. Det andre hovudområde som etterkvart blei det sentrale for oss, var å etablere ei pedagogisk plattform eller utvikle ein grunnleggande pedagogisk ide. Den vidaregåande skulen skal mellom anna førebu elevane til arbeidsliv og vidare utdanning. Elevane vil møte store krav til sjølvstende og evne til konstruktivt samarbeid. Vidare skal skulen leggje grunnlaget for ei personleg utvikling (det 13-årige skulelaupet). Det var difor vesentleg for oss å møte elevane sin røyndom og haldningar. Målet var å få til ein positiv læringsprosess ut frå elevane sin individualitet, gjere dei medvitne om sine personlege kvalitetar og lære dei å nytte desse i positivt samarbeid med andre.

Nyare forsking syner at elevane ved læring gjennom samarbeid kjenner større glede og lukkast oftare. I felleskap får dei faglege utfordringar som ikkje berre set krav til fagleg innsikt, men der dei og må nytte kvarandre sine kvalitetar for å nå denne forståinga. Dette målet var utgangspunktet for val av byggjesteinar som skulle vere grunnlaget for samarbeidslæringa.

Som grunnlag for det konkrete opplegget bygde vi på :
- Kommunikasjon
- Individuell røyndom
- Identitet
- Haldning

Det var vesentleg for oss at elevane såg samanhengen mellom desse elementa fordi dei er utgangspunktet får sjølvinnsikt. Denne sjølvinnsikta skaper større toleranse og forståing for medelevar.

Vi har tatt utgangspunkt i Team Management System (TMS av Margerison- McCann) som vi har tilpassa til vårt nivå og formål. Vi har sterk tru på denne metoden fordi vi har oppnådd positive og konkrete resultat i undervisninga. Det verkar som om elevane får meir sjølvtillit og samstundes vert meir tolerante overfor sine medelevar. Dei vert meir medvitne om at dei er ulike og at denne ulikskapen er ein positiv ressurs som ein har fordel av i samarbeidet.

Satsingsområde
Denne pedagogikken ligg så i botnen for dei ulike konkrete delprosjekta som skulen har hatt som satsingsområde. Desse er (namn i klamma viser til kven som har hatt eit hovudansvar for gjennomføring):

- Samarbeidslæring som pedagogisk verkemiddel (O.Tolås)
- Ekskursjonar (H.Aasgaarden)
- Storyline (J.M.Helland, I.Hellevik)
- Organisering/timeplan (H.Garshol)
- Differensiering (H.Aasgaarden)
- Ungdomsbedrift (J.M.Helland)
- Prosessbasert læring (T.Volstad, S.Hersvik,)
- Problembasert læring (L.Domås, H.Aasgaarden)
- Prosjekt Robolab (H.Aasgaarden)
- Seniordata (O.Tolås, J.M.Helland)
- Berbare PC-ar (K.Hellevik, T.Strand)
- IKT-verktøy (T.Austnes)
- Breiband (S.Vik, J.M.Helland)
- Alternative eksamensformer (I.Hellevik, J.M.Helland)
Desse delprosjekta og metodane har vore sett i verk på ulike tidspunkt og følgd ein gitt tempoplan.

For å kunne gjennomføre desse prosjekta har vi som kollegium gjennomført både lokale og eksterne kurs og samlingar. Vi fann fort ut at det var viktig å få stimulans og idear utanfrå. Dette har medført interessante reiser i inn og utland, primært i England og Skottland. Grunnen til at nettopp desse landa har vore sentrale for oss, er det kjennskapet og kontaktane vi har fått gjennom nettverket til det lokale næringslivet i Haram :

- PILOT-tur til Birmingham.
- London, våren 2001.
- Storylinetur til Glasgow, våren 2002.
- Språktur til York, hausten 2002.
- Torino som Noregs representantar til EUP, 2002
- Fylkessamlingar/Landssamlingar PILOT.

Frå "Storylineturen"
til Glasgowi 2002.
I tillegg har vi fått idear gjennom vår kontakt med forskingsmiljøet ved Høgskulen i Volda og Universitetet i Oslo.


Når vi har hatt så vidt mange satsingsområde, er dette eit resultat av ein gradvis prosess på skulen. Vi byrja med avgrensa mål der eleven var i fokus. Etter kvart som vi fekk erfaring og følte at vi hadde lukkast med det vi hadde gjort, vart vi stimulert til å utvide læringsarenaen til stadig nye område og å prøve ut nye arbeidsmetodar. Når vi meiner å ha lukkast med dette, heng dette og saman med den spreiingsstrategien vi har nytta lokalt. Den einskilde lærar har vore oppteken med eit avgrensa ansvarsområde utan å måtte sette seg inn i alle tilhøve knytt til PILOT-tankegangen. Etterkvart har lærarane sjølv teke på seg stadig større oppgåver og ansvar fordi dei blei trygge i arbeidssituasjonen. Såleis har personalpolitikken vore ein del av prosjektet.

I utgangspunktet hadde skulen ei kjernegruppe med ansvar for PILOT. Denne gruppa har i perioden 1999 – 2003 hatt stort sett same samansetning, men etterkvart som nye delprosjekt har vore sett i verk, har ein utvida gruppa. Dette gjeld særlig med tanke på at ein har involvert nye studieretningar.

Dersom ein skal peike på eit prosjekt som kan vere av spesiell interesse, fell det naturleg å nemne Storyline. Grunngjevinga for dette er at her får vi kombinert dei fleste andre delprosjekt på ein unik måte. Vidare er det og slik at denne metoden gjev elevane dei mest realistiske opplevingane knytt til sjølve læringsprosessen. I Storyline vert ikkje kunnskapen berre teori, men dei må anvende det dei har lært på ein konkret og målretta måte. Dette er ein metode som og vert nytta i grunnskulen i Haram, og som elevane etterkvart vil kjenne (13-årige løpet), og som kan vere eit naturleg fagleg/metodisk knytepunkt mellom grunnskule og vidaregåande skule.


Kva er Storyline?
Storylinemetoden blei utvikla i Skottland på midten av 60-tale, og har etterkvart spreidd seg til mange land over heile verda. Metoden legg til rette for problembasert undervisning, der lærar langt på veg vil kunne fungere som tilretteleggjar og rettleiar.

Opplæringa vert systematisk bygd opp gjennom temaforteljing, ein Storyline som vert driven vidare av såkalla nøkkelspørsmål. Dette er opne spørsmål som kan bli svart på/løysast på ulike måtar. Læraren legg inn uventa ting i Storyen, for å skape overraskingar, som får temaet til å ta andre retningar. Elevane får då nye utfordringar som dei må analysere og finne nye løysingar på. Elevane vert på denne måten opplært til problemtakling og samarbeid.

Spørsmåla fører til dialog og varierte problemløysande aktivitetar. Den fiktive verda som vert skapt gjennom forteljinga, skaper og motivasjon til utforske den verkelege verda utanfor skulen. Det vil skje stadige samanlikningar mellom den fiktive og den verkelege verda.

Tema/fag der Storyline og IKT har vore brukt som eit integrert verktøy:
Tema Fag Gjennomført
Privat økonomi ØKI Hausten 2000
Bedrifts-/samfunnsøkonomi Norsk, ØKI Våren 2001
OD-Internasjonal veke Norsk, ØKI, naturfag, engelsk Hausten 2001
Kvardagslivet på Island i norrøn tid Norsk, geografi, historie Hausten 2002
Rus i tenåringsmiljø Norsk, HS-faga på Helse og Sosial grk. Våren 2003


Steve Bell, grunnleggar av metoden, kjem med følgjande utsegn om Haram vidaregåande skule:

  Can Storyline be used in a Technical High School?

Thirteen members of staff from Haram Vidaregåande skule (Haram Upper Secondary School) from Brattvåg, Norway, visited Glasgow to attend a one-day Storyline course with Steve Bell on Monday 1st October. They were accompanied by three representatives from the business community of their home area. The school is particularly engaged in preparing students for careers in the engineering and technical fields and are interested to know if Storyline can be adapted as an approach that would fit effectively into their system. This would be another 'first' since I am unaware of Storyline being used elsewhere in a technical high school like this. I look forward with great interest to see what may develop.

Kjelde: Steve Bell si heimeside.

  

Vi har ikkje oppfatta Storyline som eit endeleg konsept, men som eit utgangspunkt for ei stadig pågåande utvikling når det gjeld læringsmetodar og læringsarenaer. Bell seier sjølv at ein må tilpasse metoden til lokale tilhøve og dei ressursane ein til ei kvar tid rår over. I den grad vi har prøvd det, ser vi at det har stor overføringsverdi frå eit fag til eit anna, og frå ei studieretning til ei anna. Vi har mellom anna nytta dette i samband med Seniordata. Deltakarane får ut frå sine personlege føresetnader presentere sitt bygdelag, det lokale nærings- og kulturliv gjennom tekst og bilete, samt munnleg presentasjon.


Kva er Seniordata?
(Frå Seniordata, anno juni 2003 (03.06 og 10.06 2003), www.haram.vgs.no)

"Seniordata" starta opp 21. august 2000. Samarbeidet med HVS starta med at ”seniordata”, med sine ca. 20 medlemmar fekk ein presentasjon av samarbeids-læring og Storyline, og fekk innsikt i korleis elev lærar av elev. Dei ville gjerne få til noko tilsvarande, der dei fekk opplæring i bildebehandling og PowerPoint på ein praktisk måte og organisert i små grupper. Elevar frå skulen skulle stå for opplæringa.

Seniorane fekk denne opplæringa, og dei henta tema og bildemateriale frå lokalhistoria. Denne historia er på mange måtar unik, og dei skal ause tilbake til elevane av denne, inn i skuledagen i ulike fag. Gjennom presentasjonane vil dei gje sine sjølvopplevde historier liv.


Elevar frå VKI Allmennfag som har stått for opplæringa

I juni 2003 har Seniordata hatt to økter i auditoret vårt, knytt opp mot faga geografi og historie Publikum vart først og fremst elevar i klassen VKI AF, men fleire klassar frå yrkesfaglege studieretningar meldte si interesse og fikk vere med.


Frå ein presentasjon i auditoriet

Vi trur at dette og vil vere med på å gi identitet til dei unge, i eit lokalt industrisamfunn som blir hevda å vere kulturfattig. Dette er kunnskap som langt på veg ville vere borte med denne generasjonen, men som vi her gjennom eit digitalt medium kan vere med å ta vare på.


Styret for seniordata
- frå venstre Karl Inge Hurlen, Olaf Rogne, Oddmund Tennøy, Sigurd Johansen
(Leiar Ivar Fjørtoft bak kameraet)

Dette arbeidet har spreidd seg som eld i tørt gras. Seniorane rekrutterer stadig fleire til sitt prosjekt, dei tek seg no av opplæringa av nye sjølve. Dei har og funne alternative måtar å spreie resultata på (heimeside) som alternativ til PowerPoint. Dette fordi dei har mykje tekst som dei ønskjer å publisere i samband med bildemateriale. Vi har forventningar til at det materialet som dei etterkvart legg fram, er av høg kvalite

Seniordata er eitt døme på korleis skulen kan samarbeide med lokalsamfunnet. Det er vesentleg for oss at skulen har ein naturleg plass i folk sitt medvit. Skulen vert dermed ein aktiv bidragsytar til å gi mellom anna ungdom forståing for lokalsamfunnet si historie og for sine kulturelle røter.


Heimesida
Heimesida er kanskje den viktigaste spreiingskanalen skulen har. Vår erfaring er at foreldre og besteforeldre følgjer godt med på kva elevane er opptekne av og kva skulen legg ut på nett. Vi har lukkast i å bygge opp vår eiga heimeside, og greidd å halde den dynamisk over tid.



4 Prosjektslutt/resultat
For kvart år har skulen utarbeidd rapportar knytt til dei ulike fagområda når det gjeld framdrifta av PILOT. Når vi ser desse i samanhang, er det tydeleg at skulen har gjennomgått ei tydeleg utvikling når det gjeld organisering, haldningar både i lærarkollegiet og mellom elevar og tilsette. Det same gjeld datautstyr, programvare, nettverk og datakunnskapar. Vi hadde i utgangspunktet ein ide om kva vi ville, og korleis vi skulle nå måla. I ettertid ser ein at noko kunne vore gjort annleis, spesielt i samband med kurs/etterutdanning. Både i høve til opplevinga av kurset og den eventuelle nytteverdi kurset skulle ha. Dette hang mellom anna saman med at vi opererte på ukjent mark. Det låg dermed i sakens natur at det blei ein del prøving og feiling.

Ser vi alle åra under eitt, er vi av den oppfatning at PILOT har ført til ei vitalisering av skulen når det gjeld form og innhald. Sjølv om prosjektet er avslutta, vil den utviklinga den har skapt gå vidare til stadig nye område. Det i seg sjølv gjer at vi opplever at PILOT ved vår skule har vore vellukka. Vi har mellom anna fått auka kompetanse når det gjeld kva utviklingsarbeid medfører av arbeidd. Vi ser og at eleven som ressurs har kome i fokus på ein heilt annan måte. Dette har gjort et eleven har utvikla sine kreative talent, evne til samarbeid og ikkje minst presentere faglege produkt og vurderingar på ein meir heilskapleg måte. Dette kan vere ein av grunnane til at vi ved årets munnlege eksamen hadde dei beste resultata ved skulen historisk sett. Det at elevane stadig forbetrar seg og sine resultat og er positive til læring, har og gitt oss mykje goodwill i det lokale næringsliv.

Vi tør no å satse på nye studietilbod og samarbeidsformer, der er erfaringane frå PILOT er heilt grunnleggjande. Dette vil konkret for vår del seie at vi i samarbeid med det lokale næringslivet opprettar eit internasjonalt studietilbod (IBD) og eit Innovasjonsstudio som og vil auke samhandlinga mellom skulen og næringslivet. I tillegg er vi inne i eit nytt samarbeid med Haram kommune (HØYKOM) som vil auke fart for Internett frå 2 til 10 mb, som igjen gir nye utviklingsmoglegheiter. Dette vil gi oss moglegheit for å teste ut fjernundervisning, videokonferansar, lyd og film som pedagogiske verkty.

Vi er ein skule ”i rørsle”.

Vi tek sikte å vere ein skule med høg kompetanse på mange felt og skulen har mange satsingsområde. Ein metode for å bygge opp og vedlikehalde spisskompetanse, er å la lærarane få spesialisere seg innanfor prioriterte satsingsområde. Desse kjem skulen og elevane til gode gjennom tverrfagleg samarbeid og læraren som ressurs i å rettleie elevar/kollegaer.

Spreiing
Når det gjeld spreiing viser vi til skulen si heimeside (www.haram.vgs.no). I tillegg håper vi å få til eit meir samla og dynamisk Pedagogisk Forum på skulen, utanom dei tradisjonelle fagseksjonane. Vi håper spesielt å vidareutvikle læringsstrategiar, læringsstilar og pedagogiske metodar.
Vi har prøvd ut Trinnteam, men vil tilpasse dette til den nye pedagogiske situasjonen vi står overfor i samband med nye studietilbod og ny organisering av timeplanen, der det mellom anna vert innført studietid for alle elevar på skulen.

Den kompetansen vi har oppnådd gjennom dei ulike satsingsområda i PILOT-perioden (sjå tidlegare i rapporten), der konkrete lærarar har fått eit bestemt ansvar, ser vi for oss å formalisere og vidareutvikle. Denne kompetansen håper vi å kunne tilby og legge ut på PILOT sin ressursbase i nær framtid.


Brattvåg 27.06.2003

Jan Magne Helland
koordinator PILOT		 Oddleif Tolås
  referent PILOT


Snarvegar til aktuelle tema på heimesida vår:
Storyline
Differensieringsprosjekt (inkl. prosessbasert - og problembasert læring)
Ekskursjonsaktivteten ved skulen
EU-parlamentet, Torino 2002
Ungdomsbedrift
Seniordata
Berbare PC-ar
Samarbeid med lokalt næringsliv