Heim
Visjon
Administrasjon
Personale

Biblioteket
Boklister
Diverse informasjon
Mål- og tiltaksplan
Reglement
Skulerute

Storyline ved HVS
Utviklingsarbeid
Yrkesmessa

Kontakt HVS

Elevkvardagen
Kva skjer
Helsetenesta
Rådgjevar
Ut av klasserommet!
Skule + næringsliv
Faglege turar
Aktivitetsdagar
Studietilbod
Studietilbod ved HVS
(Revidert 2006)

Kunnskapsløftet 2006
Læreplanar (alle fag)






  Du er her >> Utviklingsarbeid - Norsk IKT

Rapport frå IKT-forsøket i norsk i vidaregåande skule

Narvik 14.oktober 2001


Forfattarar:
Randi Eilertsen Frydenlund vgs. (sekr.)
Oddbjørg Reset Notodden vgs.
Ingunn Hellevik Haram vgs.
Venke Barrikmo Voss vgs.

1. Kort sammendrag.
Ikt-forsøket ble startet høsten 1999 og ble avsluttet året 2001.
Fire skoler (fem klasser) var med på forsøket; Voss vgs. på Voss, Haram vgs. i Møre og Romsdal, Nesodden vgs. i Akershus og Frydenlund vgs. i Nordland. Elevene prøvde ut tre tentamener før selve eksamen våren 2001. To av skolene er kombinerte allmennfag/yrkesfag, mens to er allmennfagskoler. Involverte lærere hadde klasser som skulle prøve ut de nye eksamensoppgavene.


2. Rammene
Elevenes tilgang til data og skolebibliotek var svært forskjellig. Mens to av skolene har svært god dekning på datatilgang, har de to andre begrenset tilgang. En av skolene har et meget godt skolebiblotek med to fulltidsansatte bibliotekarer. På de andre skolene er ressursfordelingen forskjellig. Klassene involvert skulle ha to timer pr. uke på datarom gjennom opplæringen. Det var en forutsetning at det skulle være to skriftlige eksamener i hovedmål og i sidemål. Elevene skulle samarbeide i forberedelsesdelen. Elevene valgte selv hvilken målform de ville bruke på hver av dagene. Eksamen skulle ikke være dyrere enn dagens ordning. Det var og en forutsetning det første året i forsøket at en dokumentasjonsdel skulle inngå i eksamensformen.


3. Negative erfaringer fra forsøket.
Rammene begrenset kreativiteten noe.

¤ Dokumentasjonsdelen fungerte ikke.
Elevene følte at denne dagen var unødvendig og at den hang lite sammen med forberedelsesdelen og første skrivedag.

¤ Temaheftet (på maks 10 sider)
som de skulle lage og ha med til skrivedagene, fungerte ikke helt etter hensikten. De skulle samle tekster, statistikk og linker, og det var mye kluss med utskrifter og kopiering på forberedelsesdagen. Mange elever følte at de ikke fikk brukt heftet tilstrekkelig på eksamen.

¤ To dagers forberedelse i grupper ble for lenge.
Dette ble redusert til en dag på seks timer.

¤ Første gjennomprøving på datarom var uvant for elever og lærere.
Noen tekniske problemer oppstod.

¤ Systematisk evaluering av forsøket
med elevenes tilbakemeldinger ble ikke gjennomført av Læringssenteret.

¤ Lærerne som har gjennomført forsøket
har følt at de var på siden av ordinær eksamen og delvis overlatt til seg selv. Kommunikasjonen mellom skolene, fylkesleddet og involverte lærere var ikke så god som ønskelig.


4. Positive erfaringer fra forsøket.

¤ Positiv tilbakemelding fra et stort flertall av elevene.
Elevene likte eksamensformen slik den til slutt ble våren 2001. En dag til forberedelser i grupper (styrt av skolenes administrasjoner) fungerte meget bra. De følte at de var godt forberedt på temaet og lærte noe på selve eksamenen.

¤ Åpen-bok-prøve på skrivedagene var positivt. Internett er stengt.

¤ Åpne oppgaver gir mulighet for differensiering.
Elevene følte at de fikk arbeide med tekster hvor svarene ikke forelå på forhånd. Idemyldring og samarbeid i forkant av selve eksamenen stiller krav til oppgaver som ikke er reproduserende.

¤ Sammenhengen mellom skrivedag 1 (sjangerdag) og dag 2 (fagdag) ble god.

¤ Det er positivt å bruke IKT i en opplærings- og eksamenssituasjon. "Produktet" blir bedre og ser fint ut, mener elevene

¤ Norskeksamen med IKT påvirker undervisningsmetodene
gjennom opplæringen. Samarbeidslæring, internettpedagogikk og kildekritikk underveis er nødvendig. Som lærere følte vi at vi endret metodene våre. Det ble mer problemorientert læring, prosjektarbeid og elevinnflytelse.

¤ Svake elever faller ikke utenfor.
Gruppearbeid i forkant av eksamen er en støtte.

¤ Ingen tekniske problemer på eksamensdagene.
Alt fungerte bra.


5. Hva kan bli bedre?
Vi foreslår at temaheftet som elevene opprinnelig skulle lage på forberedelses-dagen blir tatt bort. Dette erstattes av åpen-bok-prøve.

Kanskje ble resultatene på involverte klasser gode, fordi vi kunne følge prosessen tett. Før vi kan si mer om hva som kan bli bedre, bør arbeidsformen og oppgavene prøver ut av flere elever og lærere. Da først vil vi vite om og hvordan dette fungerer.


6. Konklusjon
Som lærere gjennom forsøket føler vi at vi har fått til en eksamensform som ivaretar noen av intensjonene i Reform-94. Vi har hatt tid og ressurser underveis i forsøket til å prøve ut ulike eksamensformer. Elevene har vært med i dette arbeidet og gitt tilbakemeldinger på oppgavene. Elevene har følt seg privilegerte og føler at de har vært viktige for resultatet. Eksamensresultatet for våren 2001 ble gjennomsnittlig bedre enn tradisjonell eksamen.

Vi tror på formen slik den nå er blitt med en forberedelsesdag i grupper og to skrivedager som henger sammen med hverandre. Vi har så langt fått til oppgaver som har god kontinuitet. Kanskje blir utfordringen framover å klare å lage nye og gode temaer med oppgaver som prøver mange av målene i læreplanen.



Opp
Tilbake til omtalen
Heim