Du er her >>
Utviklingsarbeid - Norsk IKT Rapport
frå IKT-forsøket i norsk i vidaregåande skule
Narvik 14.oktober 2001
| Forfattarar: |
Randi
Eilertsen Frydenlund vgs. (sekr.)
Oddbjørg Reset Notodden vgs.
Ingunn Hellevik Haram vgs.
Venke Barrikmo Voss vgs. |
1. Kort sammendrag.
Ikt-forsøket ble startet høsten 1999 og ble avsluttet
året 2001.
Fire skoler (fem klasser) var med på forsøket;
Voss vgs. på Voss, Haram vgs. i Møre og Romsdal,
Nesodden vgs. i Akershus og Frydenlund vgs. i Nordland. Elevene
prøvde ut tre tentamener før selve eksamen våren
2001. To av skolene er kombinerte allmennfag/yrkesfag, mens
to er allmennfagskoler. Involverte lærere hadde klasser
som skulle prøve ut de nye eksamensoppgavene.
2. Rammene
Elevenes tilgang til data og skolebibliotek var svært
forskjellig. Mens to av skolene har svært god dekning
på datatilgang, har de to andre begrenset tilgang. En
av skolene har et meget godt skolebiblotek med to fulltidsansatte
bibliotekarer. På de andre skolene er ressursfordelingen
forskjellig. Klassene involvert skulle ha to timer pr. uke
på datarom gjennom opplæringen. Det var en forutsetning
at det skulle være to skriftlige eksamener i hovedmål
og i sidemål. Elevene skulle samarbeide i forberedelsesdelen.
Elevene valgte selv hvilken målform de ville bruke på
hver av dagene. Eksamen skulle ikke være dyrere enn
dagens ordning. Det var og en forutsetning det første
året i forsøket at en dokumentasjonsdel skulle
inngå i eksamensformen.
3. Negative erfaringer fra forsøket.
Rammene begrenset kreativiteten noe.
¤ Dokumentasjonsdelen fungerte ikke.
Elevene følte at denne dagen var unødvendig
og at den hang lite sammen med forberedelsesdelen og første
skrivedag.
¤ Temaheftet (på maks 10 sider)
som de skulle lage og ha med til skrivedagene, fungerte ikke
helt etter hensikten. De skulle samle tekster, statistikk
og linker, og det var mye kluss med utskrifter og kopiering
på forberedelsesdagen. Mange elever følte at
de ikke fikk brukt heftet tilstrekkelig på eksamen.
¤ To dagers forberedelse i grupper ble for lenge.
Dette ble redusert til en dag på seks timer.
¤ Første gjennomprøving på datarom
var uvant for elever og lærere.
Noen tekniske problemer oppstod.
¤ Systematisk evaluering av forsøket
med elevenes tilbakemeldinger ble ikke gjennomført
av Læringssenteret.
¤ Lærerne som har gjennomført forsøket
har følt at de var på siden av ordinær
eksamen og delvis overlatt til seg selv. Kommunikasjonen mellom
skolene, fylkesleddet og involverte lærere var ikke
så god som ønskelig.
4. Positive erfaringer fra forsøket.
¤ Positiv tilbakemelding fra et stort flertall av
elevene.
Elevene likte eksamensformen slik den til slutt ble våren
2001. En dag til forberedelser i grupper (styrt av skolenes
administrasjoner) fungerte meget bra. De følte at de
var godt forberedt på temaet og lærte noe på
selve eksamenen.
¤ Åpen-bok-prøve på skrivedagene
var positivt. Internett er stengt.
¤ Åpne oppgaver gir mulighet for differensiering.
Elevene følte at de fikk arbeide med tekster hvor svarene
ikke forelå på forhånd. Idemyldring og samarbeid
i forkant av selve eksamenen stiller krav til oppgaver som
ikke er reproduserende.
¤ Sammenhengen mellom skrivedag 1 (sjangerdag) og
dag 2 (fagdag) ble god.
¤ Det er positivt å bruke IKT i en opplærings-
og eksamenssituasjon. "Produktet" blir bedre og
ser fint ut, mener elevene
¤ Norskeksamen med IKT påvirker undervisningsmetodene
gjennom opplæringen. Samarbeidslæring, internettpedagogikk
og kildekritikk underveis er nødvendig. Som lærere
følte vi at vi endret metodene våre. Det ble
mer problemorientert læring, prosjektarbeid og elevinnflytelse.
¤ Svake elever faller ikke utenfor.
Gruppearbeid i forkant av eksamen er en støtte.
¤ Ingen tekniske problemer på eksamensdagene.
Alt fungerte bra.
5. Hva kan bli bedre?
Vi foreslår at temaheftet som elevene opprinnelig skulle
lage på forberedelses-dagen blir tatt bort. Dette erstattes
av åpen-bok-prøve.
Kanskje ble resultatene på involverte klasser gode,
fordi vi kunne følge prosessen tett. Før vi
kan si mer om hva som kan bli bedre, bør arbeidsformen
og oppgavene prøver ut av flere elever og lærere.
Da først vil vi vite om og hvordan dette fungerer.
6. Konklusjon
Som lærere gjennom forsøket føler vi at
vi har fått til en eksamensform som ivaretar noen av
intensjonene i Reform-94. Vi har hatt tid og ressurser underveis
i forsøket til å prøve ut ulike eksamensformer.
Elevene har vært med i dette arbeidet og gitt tilbakemeldinger
på oppgavene. Elevene har følt seg privilegerte
og føler at de har vært viktige for resultatet.
Eksamensresultatet for våren 2001 ble gjennomsnittlig
bedre enn tradisjonell eksamen.
Vi tror på formen slik den nå er blitt med en
forberedelsesdag i grupper og to skrivedager som henger sammen
med hverandre. Vi har så langt fått til oppgaver
som har god kontinuitet. Kanskje blir utfordringen framover
å klare å lage nye og gode temaer med oppgaver
som prøver mange av målene i læreplanen.
Opp
Tilbake til omtalen
Heim
|